Hun glippet litt med øynene. Søvnig. Avslappet. Effekten av Yoga Nidra-timen var tydelig. Hun hadde meldt seg på på kort varsel, men så ikke ut til å angre på valget.
– Men hvorfor gjør vi egentlig dette, spurte hun meg.
Vi trenger avspenning i dagens samfunn. Og som jeg sier: hvis du tror det er avslapning å sitte dypt nede i sofaen og se Netflix, tror du feil. En skikkelig god avslapning, er å roe ned tankestrømmen. Være stille. Roe ned impulsene som bombarderer sinnet vårt. Vi distraheres lett og forstyrres av mye støy og oppgaver rundt oss. Og nei, det handler ikke om å stilne tankene våre helt, men vi kan lære å roe dem ned. Distansere oss fra dem.
Jeg ble sittende å tenke tilbake på mine første møter med meditasjon og kontakten med mitt indre.
Jeg var midt i en intens utdannelse i Oslo. En utdannelse som krevde mye av meg og var mer en livsstil enn skolegang. Bak meg hadde jeg også år med uro og angst, men jeg visste ikke da hva jeg egentlig slet med. Jeg visste bare at kropp og sinn var i spenn.
Jeg elsket å studere der jeg gjorde. Så var vel skolen også det eneste fristedet mitt fra tankestrulet.
Mitt første møte med meditasjon og dypdykk i sinnets indre fikk jeg via en sjaman i Oslo. Superalternativt, jeg vet! Men jeg gikk dit med et åpent sinn og møtte fine fine folk som bare ville samles rundt et slags mentalt leirbål en lørdags kveld på Grunerkløkka.
Først satte vi oss på hver vår stol. Didjeridoo-lyder fra Zotora Nygaard fylte rommet og vi fikk beskjed om å puste inn fire, holde fire, puste ut fire og holde fire. Gjenta.
Jeg var fullt oppslukt av pusten og det jeg kjente i kroppen. Og snart: det jeg ikke kjente i kroppen. Hvor var hendene mine? Føttene? Hodet mitt føltes som om det duvet frem og tilbake. Tyve minutter med fullt fokus på pust og kroppsbevissthet. Eller fravær av den. Det gjorde godt, faktisk. Mitt første møte med meditasjon. Og det gjorde utrolig godt!
Siden var det trommereise, og via den fikk jeg dykke ned i det jeg kaller mitt mentale indre.
Jeg vet at det for mange høres suppete ut: Gå inn i sitt indre landskap og finne kraftdyret sitt. Men her fant jeg ro. Og en teknikk for å møte MEG i dette landskapet. Det er mye symbolikk, og elementer og dyr i dette landskapet er nettopp dét – symboler.
Jeg bruker teknikken i meditasjon fortsatt. Ikke like kraftfullt som i en ordentlig trommereise (som virkelig pusher sansene), men godt nok for det.
Jeg vil påstå at Yoga Nidra gjør noe av det samme. Man er ikke på en reise i samme grad og det er ikke noe kraftdyr her. I stedet er det en guidet avspenning, der du følger stemmen til den som holder timen. Så går man ned i dette dype laget i bevisstheten, der man finner bedre kontakt med den du ER. Den som bor i dette transportmiddelet av en kropp som du bor i. Den som titter ut av øynene dine.
Et sted mellom våkenhet og søvn (for du skal ikke sove) blir hverdagen borte. Kroppen er ikke i fokus på samme måte. Vi kjører en kroppsscanning for at du skal slappe godt av, og vi fokuserer på pusten. Som en hjelp for at tankene skal få roe seg.
Hva er igjen da? Deg. DEG.
En halvtimes guidet avspenning kan være det pauserommet du trenger fra hverdagens alle skulle ha gjort’er og tankemønstre. En mulighet til å stoppe opp og bare være.
Men dette er en praksis man bør gjøre jevnlig. Som en evig påminnelse i det å kjenne hvem som egentlig er deg, for det er ikke kroppen din, det er ikke tankene dine og ikke alle rollene du har i livet ditt.
Har du først kjent på hvor DU befinner deg, vil det være lettere å finne tilbake til deg selv.
Nysgjerrig på å prøve Yoga Nidra? Bli med på en time, da vel! Sjekk timeplanen for oppsatte timer, og nøl ikke med å ta kontakt om du lurer på noe.
